Workshop med Wayne Siegel

Oppdatert: 24. okt. 2018


Kort videosammendrag av workshop



Lengre videosammendrag fra kunstnerpresentasjon og workshop ved Gina Sandberg



DansIT, 14.11.2017 kl.10-17.

Deltakere: Andreas Bergsland, Sigurd Saue, Arnhild Staal Pettersen, Gina Sandberg, Luis Della Mea, Rebecka (til stede halv dag), Viktoria (student på NOMADS/NTNU, IMU).


I denne workshopen ga Siegel en introduksjon til sitt arbeid med motion tracking og musikk. Han tok utgangspunkt i arbeid han gjorde midt på 1990-tallet da han utviklet et system i samarbeid med en ingeniør basert på bøyesensorer på leddene til danserne, og signaler fra disse ble trådløst overført til lydsystemet (Max). Da disse hadde ledninger som kom i veien for danserne og de fort ble ødelagt når danserne rullet på gulvet o.l., gikk han over til kamerabaserte systemer, der bildet fra et videokamera analyseres, og konverteres til datastrømmer som kan kobles til lyd.


Siegel gikk videre inn på sin estetikk og tilnærming til interaktiv dans og andre former for interaktiv kunst. Han diskuterte bl.a. at han ikke ønsker å legge for store restriksjoner på hva danseren kan gjøre av bevegelser. Danseren er ikke en musiker og systemet er ikke et instrument. OG: Siegel ønsker ikke å opptrå som en koreograf: «Jeg er ikke en koreograf», sier han. Siegel legger vekt på intuitive koblinger, men blander det gjerne med koblinger som er mindre åpenbare og/eller ikke eksisterende.


Første utprøving: Med innebygget kamera

I den første praktiske delen av workshopen prøvde vi ut systemet som Siegel anvender i mange av hans komposisjoner (bl.a. Two Hands (not clapping)). Videobildet er delt opp i 3x4 kvadratiske soner som hver kontrollerer avspillng av en lydfil som avspilles i sløyfe. Denne kan igangsettes i flere overlappende versjoner eller uten overlapp - dvs. at lydfila må spille ferdig før en ny igangsettes. Lydfilene er sammensatt slik at de sammen konstituerer en bestemt lydverden, stemning, lydkilde eller lydtype. I noen sammensetninger er det også kontrasterende lyder. Rektanglene på høyre side for utøver spiller av lyder i høyre kanal og omvendt. I mange av sammensetningene er lyse lyder plassert på den øverste raden, mens basslydene er plassert nederst. Siegel fortalte også at han i flere stykker (bl.a. ett han hadde framført i den Sorte diamant i København) har koblet hvert enkelt til rektangel til en separat lydkanal, slik at han har endt opp med et stykke for 12-kanals lyd.

Viktoria prøver systemet. Foto: Gina Sandberg.


Hver av deltakerne fikk så prøve å spille på systemet med det innebyggede kameraet på Siegels datamaskin. Deltakerne fikk prøve flere ulike lydsammensetninger. Flere av deltakerne, bl.a. Luis spilte like mye med kroppen som med hendene (som var det Siegel først og fremst gjorde). Flere av workshopdeltakerne uttrykte at de gjerne kunne ha holdt på mye lengre med dette.



Rebecka i aksjon. Foto: Gina Sandberg.


Andre utprøving: Med eksternt kamera

Etter lunsj ble systemet koblet om, og da med et eksternt USB-kamera som innsignal. Dette kameraet ble plassert på et stativ og rettet innover i studioet. Denne oppstillingen gjorde at det ble mulig å ta inn et mye større område enn tidligere - nå kanskje 3 m bredt nært kameraet og nær det dobbelte 5-6 meter fra kamera. Området ble merket av med matter. Denne delen av workshopen var den lengste og det var først nå det ble lagt opp til at deltakerne skulle danse for å spille på systemet. Deltakerne ble delt inn i to grupper: Viktoria og Luis, og Sigurd, Arnhild og Andreas. Hver gruppe fikk prøve ut fire ulike lydsammensetninger. Luis og Viktoria valgte ild, vann, rytmer (bl.a. med et litt orientalsk strengeriff) og (syntetiske?) klokkelyder. Sistnevnte var slik at en ny klokkelyd først kunne igangsettes etter at den forrige lyden hadde spilt ferdig. Ellers måtte man bevege seg inn i et nytt rektangel for å sette igang lyden. Denne måten å igangsette lydene på gjorde at bevegelsene til deltakerne ble annerledes enn for de øvrige lydsammensetningene. Etter at hver gruppe hadde improvisert en stund i de fire ulike lydsammensetningene, ble de utfordret til å lage et lite stykke der de spilte et drøyt minutt på hvert av disse. Luis og Viktoria hadde en relativt klar plan der de bl.a. avsluttet med kontaktimprovisasjon uten armer. Sigurd, Arnhild og Andreas ønsket i utgangspunktet å jobbe mer improvisatorisk, men endte opp med en overordnet plan for hver av de fire lydlandskapene. Workshopen ble avsluttet med en samtale om erfaringene fra dagen.



Sigurd og Arnhild. Foto: Gina Sandberg.

Nettsiden er laget av Gina Sandberg/Andreas Bergsland © VIBRA. Alle rettigheter reservert.